Vi har sett at det nytter!

De aller fleste familiene i fadderprogrammet vårt er enker som er blitt alene med barna etter at ektefellen er død. Mange av dem har vært nødt til å selge dyrene de hadde for å skaffe medisiner eller betale for sykehusopphold til den syke ektefellen, slik at de blir stående på bar bakke uten en forsørger og uten egne inntekter. Noen besteforeldre er også kommet i en ekstra vanskelig situasjon etter at barn og svigerbarn er døde, og de er de eneste som kan ta seg av gjenlevende barnebarn. 

Forlater barna

Når man er fattig og ikke har lønnet arbeid og heller ikke har dyr som kan selges for å skaffe midler til å kjøpe såkorn eller betale skolepenger,blir dagene vanskelige og fremtiden synes håpløs.

Noen enker i Kenya velger å forlate barna sine, enten for å prøve lykken i byen eller for å gifte seg med en ny mann (som ofte ikke vil ha noe med hennes barn å gjøre…). I løpet av tiden vi (Turid og Bjørn Kjetil) bodde i Kenya, møtte vi flere barn som kunne fortelle slike hjerteskjærende historier. Historier om dagen da de kom hjem til tomt hus, og om en mamma som aldri kom hjem igjen…

I Tumaini er vårt ønske å hjelpe disse enkene/besteforeldrene slik at de blir i stand til å ta seg av sine egne barn, slik at de får nok mat, klær og skolegang. 

Startpakke

Familiene i fadderprogrammet får en startpakke bestående av 4 geiter og 4 høner samt et hønsebur. Ganske raskt vil dyreflokken øke og familiene får noe å selge som gir dem inntekter. Familiene får også tildelt såkorn slik at de kan dyrke mais og bønner, som er selve basisen i kenyansk mattradisjon.  Etter en tid vil de fleste familiene ha fått snudd sin livssituasjon, slik at de blir selvstendige og i fremtiden uavhengig av hjelp utenfra.